Statlig eierskap - to be or not to be?

Den rød-grønne regjeringen la fra eierskapsmeldingen i 2006 som slo fast at statlig eierskap er viktig og riktig. Det sikrer råderett over felles naturressurser og nasjonal forankring av viktige selskap.

Høyrepartiene (Høyre og FrP) har vært skeptiske til at staten skal være storeier i næringslivet i Norge. Det samme har også flere i Venstre frontet. Det er litt av en debatt vi har i disse dager rundt Aker, Røkke, Ap, transaksjoner og juss. Det jeg ikke er i tvil om er at opposisjonen er ute etter (gjennom media og bruk av Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget) å gjøre det de kan for å desavuere den rød-grønne regjeringens politikk for statlige eierskap. Opposisjonen er tjent med å bruke påstander rundt samrøre og tvil rundt de juridiske elementene i Aksjonæravtalen til å tvinge fram et mindre aktivt statlig eierskap.

Jeg mener vi trenger en god debatt om hvordan vi kan få til et bedre aktivt statlig eierskap. Sånn sett syns jeg det er flere som har kommet med gode forslag til hvordan staten kan profesjonalisere dette eierskapet slik at det matcher de profesjonelle i næringslivet (slike som Røkke). Jeg mener det er ingen tvil om at de selskapene som f.eks. eies (eller deleies) fra Olje- og Energidepartementet og Samferdselsdepartementet har mye mer aktiv eierstyring enn selskapene som eies (eller deleies) fra Nærings- og Handelsdepartementet. Likevel er det krefter som vil overføre Statoil til NHD.

Det skal ikke forundre meg om det Røkke vil gjøre med Aker er industrielt riktig. Det skal heller ikke forundre meg at Sylvia Brustad og Jens Stoltenberg får rett, siden vi vet at “makt er rett” i noen tilfeller. Men det vi trenger nå er ikke å bruke energien i spillet rundt hvem som har sagt eller gjort hva, og hvem som ikke liker hvem, men hvordan vi skal organisere det viktige offentlige eierskapet.

Vist 108 ganger. Ingen følger denne samtalen.
Annonse

Nye bilder