Viser arkivet for stikkord senterpartiet

Den rød-grønne regjeringen leverer!


Klokka 1015 i dag vil Kristin presentere revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2009 i R4 (en regjeringsbygning i Oslo), mens Jens, Magnhild og Liv Signe presenterer kommuneproposisjonen for 2010 på Bingsfoss ungdomsskole på Sørumsand kl. 11.30. Hovedgrepene fra oss rød-grønne nå er å styrke kommuneøkonomien, øke antallet studieplasser og sette inn flere arbeidsmarkedstiltak.

MER PENGER TIL VELFERD, OMSORG OG SKOLE I KOMMUNENE
Senterpartistatsrådene er nok blant de som kan smile mest, med store økninger til kommunene og til veier. Men vi kjenner folk ”ute” for godt til å vite at det nok uansett ikke bare vil komme ros.. Mye vil alltid ha mer.. Kommuneøkonomien for 2010 vil bli styrket, hvor de frie inntektene vil øke med 6,5 milliarder kroner i 2010 i forhold til det opprinnelig vedtatte statsbudsjettet for 2009. Kommunene har brukt pengene godt. Siden den rød-grønne regjeringen tok over, har sysselsettingen i kommunene økt med mellom 30.000 og 35.000 flere årsverk. Under Bondevik II (med Høyre, KrF og Venstre) var veksten i sysselsettingen mellom 5000 og 10000 årsverk. Flere ansatte betyr flere utførte velferdsoppgaver som bedre skole, barnehageplasser til så godt som alle og mye god omsorg for de eldre. For inneværende år (2009) blir det også økninger. Kommunene fikk 1,2 milliarder kroner ekstra i frie inntekter allerede i forbindelse med tiltakspakken i januar i år. Nå får kommunene 1 milliard i revidert nasjonalbudsjett for 2009. I tillegg er skatteanslaget justert opp med 300 millioner kroner. Til sammen blir dette 2,5 milliarder som videreføres neste år.

ENDA MER FOKUS PÅ Å BEKJEMPE DEN ØKTE ARBEIDSLEDIGHETEN
EU-kommisjonens anslag for ledighet innebærer at Norge vil ha den laveste ledigheten i Europa både i 2009 og i 2010. Likevel er vi, sammen med Storbritannia, det landet i Europa som møter den økende ledigheten med mest ekspansiv finanspolitikk. Budsjettet for 2009 er det mest ekspansive på over 30 år. Den rød-grønne regjeringen har handlet raskt og kraftig for å dempe virkningene av finanskrisen og det internasjonale tilbakeslaget på produksjon og sysselsetting. Utfordringen med den økende ledigheten er at det er enkelte områder av økonomien som blir særlig hardt rammet, mens andre sektorer ikke merker like mye til nedgangen. For konkurranseutsatt sektor er det særlig etterspørselssvikt i markedene utenlands som merkes. Det er det vanskelig å påvirke over vårt budsjett. Det vi kan gjøre, er å passe på at ikke denne delen av industrien får ytterligere utfordringer.

Norges Bank anslår at styringsrenten vil reduseres ytterligere, til om lag 1 pst. ved utgangen av inneværende år. Rentereduksjonene gir betydelig vekst i husholdningenes kjøpekraft, og er ventet å bidra til at husholdningenes etterspørsel tar seg klart opp gjennom året. Som et bidrag til å møte den økonomiske nedgangen fortsetter regjeringen satsingen på kunnskap og kompetanse fra tiltakspakka i januar. Budsjettforslaget for høyere utdanning og fagskoleutdanning i Revidert nasjonalbudsjett 2009 innebærer en økning i årets budsjett for sektoren på om lag 259 millioner kroner, noe som vil medføre 3000 nye studieplasser i høyere utdanning! En økning i antall studieplasser er et viktig tiltak for å dekke behovet for, og etterspørselen etter, høyere utdanning. Samfunnet trenger flere arbeidstakere med høy kompetanse, og en høyt utdannet befolkning er med på å skape flere arbeidsplasser. I tillegg vil flere studieplasser være et sentralt tiltak for å motvirke den forventede økningen i arbeidsledigheten.

Arbeidsmarkedstiltak er ett av arbeidsmarkedspolitikkens viktigste virkemidler for å fremme et velfungerende arbeidsmarked. Arbeidsmarkedstiltak skal bidra til økt yrkesdeltakelse, redusert ledighet og til å motvirke utstøting ved å hjelpe personer med problemer i arbeidsmarkedet til arbeid og aktivitet. Ved inngangen til 2009 var det samlede tiltaksnivået på om lag 68 000 plasser. I regjeringens tiltakspakke ble dette tiltaksnivået økt med 6000 plasser. I RNB foreslår vi nå å bevilge 111 millioner kroner til en ytterligere økning på 1000 plasser på årsbasis. Ut fra et anslått nivå på tiltakene nå, gir dette grunnlag for en økning på om lag 5000 tiltaksplasser fram til utgangen av året.

Jeg er veldig fornøyd med at den rød-grønne regjeringen leverer i en tid hvor det er viktig å handle, og å gjøre de riktige grepene. Skryten vi fikk i New York Times i går var en bekreftelse på at vi i Norge har styrt i riktig retning og samtidig klarer å styre skuta godt tross finansstormen.

Norsk matproduksjon, Clinton, klimaet og Lars Peder Brekk

Hva er sammenhengen mellom norsk matproduksjon, Clinton, klimaet og Lars Peder Brekk? Jo, de som har deltatt på Sps landsmøte kan forklare deg dette. –Landbruket er en viktig del av klimaløsningen, sa Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk under sitt hovedinnlegg i dag på Sps landsmøte i Ålesund.

Sikkerhet for mat og vann er blant våre mest grunnleggende behov. Nok mat er ikke bare nødvendig for å overleve, det er også avgjørende for utvikling. Alle skjønner at underernærte og sultne mennesker har andre og mer akutte gjøremål enn å tenke på verdiskaping, utdanning og klimatiltak. Verden står overfor både en akutt og en vedvarende matkrise. Tross i at verdens ledere, samlet i FN, har satt som mål å halvere andelen underernærte mennesker innen 2015, så har sult og nød økt. Det er nå nesten en milliard sultende i verden. Aldri før har det vært så mange som mangler mat. Samtidig vokser verdens befolkning kraftig. Innen 2050 kan vi være ni milliarder mennesker på jorda. Da må den globale matproduksjonen fordobles!

Behovet for mat fører til økte klimaproblemer. Hvorfor tror du at regnskogen hugges ned? Behovet for jordbruksarealer er hovedårsaken til avskoging globalt. Avskoging står samlet for om lag 20 % av de globale utslippene av CO2. Matkrisen og klimakrisen henger sammen i en ond sirkel. Vi kan ikke løse det ene problemet uten av vi samtidig finner en løsning på det andre. Denne erkjennelsen har dessverre ikke aktørene i klimadebatten tatt innover seg.

Likevel øker anerkjennelsen av matproduksjon som en nøkkel for fremtiden. Bill Clinton sa nylig i FN at han ville innrømme at det var en ting han hadde feilvurdert i sin tid som president; nemlig det å se på matvarer som en ordinær handelsvare. Mat er ikke det samme som spiker. Clinton mener vi må gå tilbake til en politikk basert på et maksimum av selvforsyning, fordi det er fullstendig galt å tro at en kan få utvikling i utviklingsland uten å øke deres evne til å brødfø seg selv. Bill Clinton er altså enig med Senterpartiet. Da kan han kanskje få overbevist Hillary om det også, som igjen kan snakke med en ganske kjent fyr som heter Barack.

Selv om vi er små, er norsk matproduksjon også et bidrag til verdens matproduksjon. Vi kan ikke møte den alvorlige situasjonen som følge av klimaendringer og matvarekriser, med brakklegging av jordbruksarealer og forvitret kunnskap om hvordan jorda skal dyrkes. Alle land har et selvstendig ansvar for å utnytte sine naturgitte ressurser til matproduksjon. Også Norge. Dette er solidaritet i praksis. Norge tipper om et par år over 5 millioner innbyggere. Har vi økt matproduksjonen tilsvarende? Nei. Har ikke vi et moralsk ansvar i forhold til å brødfø oss selv?

Vi må løfte fram betydningen av matproduksjonen nasjonalt og globalt. Klimautfordringen kan ikke løses uten at vi samtidig løser matkrisen. Matsikkerheten kan ikke lenger være det glemte kapittelet i klimapolitikken. Vi må styrke norsk matproduksjon og landbrukets plass i den internasjonale utviklingspolitikken.

Senterpartiet har på laget Bill Clinton i kampen for klimaet og norsk matproduksjon, anført av Lars Peder Brekk.

Liv Signe bygger veier og jernbane for 1014 kr hvert sekund

Partileder Liv Signe Navarsete taler nå på Sps landsmøte i Ålesund. Jeg sitter her og blir inspirert av henne – som på sprudlende nynorsk legger ut om hva Sp skal kjempe for og være garantist for i en ny regjerinsperiode. Landsmøtet varer til søndag ettermiddag. I dag er det viktige taler, i morgen politisk debatt og valg, mens på søndag er det votering over partiprogrammet.

Det er et godt poeng, som Liv Signe sa, at hvert sekund bygges det veier og bane for 1014 kroner, både natt og dag, mens opposisjonen stort sett sover, og på dagtid bare snakker om at de skal bygge veier og bane. Senterpartiet gjør noe med det. Vi gjør mer enn å snakke. Vi bygger landet.

Jeg skal avslutte litt om drømmer. Om Senterpartiets drømmesamfunn. Jeg siterer Liv Signe:

“Vår draum er eit grønare Norge med mangfold og aktivitet, blomster i alle glas, leikande born i alle tun og nærmiljø og alle hender i arbeid. Me drøymer om at alle born trivs og gler seg til neste skuledag. Me drøymer om grøne og trygge byar og tettstadar med eit mangfald av tilbod som gir gode opplevingar. Me drøymer om at alle skal vere trygge i møte med alderdom og livets naturlege slutt. Me vil ha alle med. Me vil ha heile landet med.”

Soria Moria 2 og petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen

Helga Pedersen

Aps Helga Pedersen la i dag fram programutkastet som skal behandles på Aps landsmøte 18. – 21. april, hvor det foreslås ikke å ta konkret stilling til petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen (med dissens fra AUF-lederen). Mange hadde nok forventet at Arbeiderpartiet med bakgrunn i press fra krefter i Nordland og petroleumsindustrien ville skrevet en formulering som var positiv til oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen forutsatt en del hensyn til miljø m.m.

Jeg var selv tilstede under deler av Soria-Moria-forhandlingene og observerte at Senterpartiet oppnådde stort gjennomslag for vår petroleumspolitikk i forhold til Nord-Norge, mens SV og Ap måtte jekke seg. Siden den gang har de sentrale politikerne i Senterpartiet som har vært positiv til økt utvinning i nord en etter en blitt mer skeptiske til videre utvinning i sårbare områder i Nord-Norge. Dette er også i tråd med det Senterpartiets Nordområdeutvalg har uttalt. Utvalget har vært mer opptatt av framtidsretta bærekraftige arbeidsplasser på land framfor frislipp av oljeutvinning offshore som kan utfordre Norges strategisk viktige fornybare fiskeriressurser, som i et lengre perspektiv er viktigere enn våre olje- og gassressurser.

Aps Helga Pedersen vet godt at både SV og Sp vil vedta sine programmer på respektive landsmøter før Arbeiderpartiet skal behandle sitt program. Jeg tror at hun velger å være taus i programforslaget om denne viktige saken for å unngå at Ap blir beskyldt for å gi etter for lett når vi skal forhandle om Soria Moria 2. Med bakgrunn i utfordringene som har vært i nord rundt oljeutspill og konflikt med fiskerinæringa i forhold til seismikkskyting vet hun at det blir en alt for tung sak å vinne fram på når Ap skal forhandle med SV og Sp, som har både miljøbevegelsen og fiskerinæringa i ryggen. Samtidig er det nok taktisk smart av Helga Pedersen å ikke si noe om dette i programmet ut fra at om det blir en mindretallsregjering av Ap, så er det lett for de å gå i kompaniskap med Høyre om full utbygging i nord.

Det å stemme på Senterpartiet og sørge for at det blir et rød-grønt flertall etter valget i 2009 kan derfor bli avgjørende i forhold til at forslaget fra Senterpartiets programkomite blir en realitet: Senterpartiet vil ikke åpne for petroleumsutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen (Nordland 6, Nordland 7 og Troms 2)

KrF og blasfemiparagrafen

Senterpartiet står og har alltid stått opp for ytringsfriheten. Vi bygger på åpenhet, folkestyre og fritt ordskifte. Det er grunnmuren i Senterpartiets verdisyn. Vi kan ikke leve med inntrykket av at vi vil innskrenke ytringsfriheten, derfor besluttet vi 3. februar å anbefale Stortinget å ikke jobbe videre med å utvide hatparagrafen i 2011, noe som ble varslet av Liv Signe på NRK1 onsdag morgen.

I sin blogg på KrF sine hjemmesider skriver Dagfinn Høybråten at han mener regjeringen har opptrådt prinsippløst og at “KrF har gang på gang tatt til ordet for en mer respektfull ytringskultur overfor folks tro. En debattform der man tråkker på det helligste og krenker det dypeste i andre menneskers integritet, viser egentlig bare mangel på reelle argumenter. Men disse hemninger og denne respekten må finnes i folket og samfunnet selv. Det kan man ikke slik jeg ser det tvinge gjennom ved lov og trussel om straff.”

Det interessante her synes jeg er at journalister i flere aviser lar KrF og Høybråten i så stor grad får slippe til i sin kritikk av Senterpartiet og regjeringens forhold til blasfemi, når han samtidig mener at vi skal beholde den gamle blasfemiparagrafen. Det at han sier at “Det kan man ikke slik jeg ser det tvinge gjennom ved lov og trussel om straff” henger ikke sammen med at han er for å beholde den eksisterende blasfemiparagrafen.

Samtidig er det slik at når vi nå lager en helt ny lov og en ny hatparagraf så er det ikke slik at det er mulig å beholde den gamle blasfemiparagrafen og samtidig si at denne skal ligge i dvale. Det blir som å vekke den til live for så og be den sove igjen, og hva er vitsen med å lage en ny lov dersom man samtidig sier at denne aldri skal brukes?

Jeg har sympati for at mange journalister i sin iver for prinsipper i forhold til ytringsfriheten har misforstått Senterpartiets agenda her. Det jeg ikke skjønner er at de lar Dagfinn Høybråten både få kritisere Senterpartiet for vårt fokus på blasfemivern og samtidig la ham slippe å forklare hvordan han samtidig skal resirkulere inn en blasfemiparagraf som han mener vi ikke skal ta i bruk.