Viser arkivet for stikkord krf

Truer biodieselsaken regjeringssamarbeidet?

Dagfinn Høybråten, leder i KrF, ba på TV2-nyhetene lørdag 21. november om at SV og Sp bør gå ut av regjeringen fordi han mener Jens Stoltenberg har overkjørt SV og Sp i biodieselsaken.

Fotograf: KrF

Jeg må innrømme jeg dro på smilebåndene da Høybråten sa dette. Agendaen til KrF er selvsagt å få mest mulig innflytelse selv. Da vil en regjeringskrise være et gode for KrF. Da kan KrF få mer innflytelse over norsk politikk. Det samme vil Venstre, Høyre og FrP kunne få.

Jeg syns det er litt “artig” at opposisjonen samler seg rundt en delvis mer offensiv miljøpolitikk for å prøve å hevde at de er mer opptatt av miljøet enn oss rødgrønne. Jeg er derimot overbevist om at om de borgerlige hadde hatt makten – så ville vi sett et mye lavere miljøengasjement.

Faktisk syns jeg at det vi observerer for tiden er en tafatt opposisjon som i liten grad fremmer egne saker, men bruker tiden på å finkjemme Soria Moria 1 og 2 for å lete etter ting de kan angripe på oss rødgrønne på at vi ikke har fått til enda. Ynkelig.

Ja, det er nok mye som er sagt (og ikke sagt, Magnhhild, hehe) i denne saken fra oss regjeringspartiene. Kanskje har vi også bidratt selv til å gjøre denne saken større enn den egentlig er (f.eks. partisekretær Raymond Johansens utspill i Dagbladet på fredag).

Men er det noe jeg er helt sikker på i denne saken. Så er det at denne saken ikke er stor nok i seg selv til at det truer regjeringssamarbeidet. Ja, prosessen har nok hatt mangler. Og det er jeg sikker på at noen vil gå inn i for å sikre at dette ikke skjer igjen. Men samtidig har vi kjøreregler for hvordan saker skal behandles i regjering, og jeg kan ikke se at disse kjørereglene er brutt i forhold til behandlingen av denne saken i regjering.

I et regjeringssamarbeid handler det om å få til gode kompromisser mellom oss tre partiene. Stort sett blir Ap, SV og Sp alle sammen vinnere i de fleste saker. Noen ganger er det mer tydelig hvem som er vinnere og hvem som har tapt saker. Hos oss i Senterpartiet er man godt fornøyd med hva som vi har fått til av resultater. Hadde vi f.eks. sittet utenfor regjeringen, slik Høybråten vil, så hadde vi mistet muligheten til å sette ned foten på saker som er viktige for oss. Slik som at Norge ikke søker om et nytt EU-medlemsskap. Derfor kommer vi i Sp til å sitte lenge i regjering – fordi vi vet at vi oppnår mer med en hånd på rattet enn å leke oss med utfordrende retorikk i Stortingets vandrehall, slik opposisjonen er redusert til.

Gir FrP KrF aktiv livshjelp?

Saken etter FrP-landsmøtet som har fått mest omtale er at de går inn for aktiv dødshjelp. Dette har gitt KrF og Dagfinn Høybråten en sak på verdifeltet som skiller de to partiene. Vil dette være saken som gir KrF aktiv livshjelp i kampen med FrP om “verdi-velgerne”?

Noen vedtak fra FrP-landsmøtet:
*Aktiv dødshjelp skal bli tillatt under visse betingelser
*Ulven skal utryddes i Norge
*Sametinget skal nedlegges
*Lovfestet rett til pleie og omsorg for eldre uavhengig av bostedskommune
*Leteboring og utvinning i alle havområder utenfor Nord-Norge
*Samferdselspakke på 100 milliarder til storbyene
*Øke kommunenes inntekter med 7,5 milliarder, tre ganger mer enn regjeringen
*Kraftig reduksjon av overføringene til landbruket
*Sette Mulla Krekar og talibanister i forvaring inntil de kan kastes ut
*Øke bevilgningene til politiet
*Beholde juryordningen, men kreve begrunnede avgjørelser
*En sterk oppbygging av Forsvaret

FrP og KrF blankpusser sine profiler

KrF har nettopp avsluttet sitt landsmøte og FrP-byrådene i Bergen har gått av. Jeg ser tydelige trekk av at begge disse partiene forbereder seg på valgkamp gjennom å tydeliggjøre og blankpusse noen av sine hovedsaker.

Milliardene rullet på KrFs landsmøte. I følge VG har KrF vedtatt en politikk for de neste fire årene som innebærer merkostnader på 36 milliarder kroner. Landsmøtet vedtok blant å øke bistanden til 1,4 % av BNI (Senterpartiet vil på sikt øke bistanden til 1,5 prosent av BNI..), ha en tannhelsereform for deler av befolkningen som vil koste opptil 7 milliarder kroner, og en betydelig økning i overføringer til forskjellige svake grupper i samfunnet. Blant annet firedobler KrF engangsstønaden ved fødsel og adopsjon, øker kontantstøtten og vil utvide foreldrepermisjonen med 14 uker per barn. Mye bra politikk, selv om vi alle vet at det å sitte i regjering innebærer et ansvar for å prioritere..


Jeg er glad for at mange i KrF drømmer om å samarbeide med oss i Senterpartiet igjen, selv om jeg nok føler Sp er nærmere sentrum i norsk politikk enn KrF er for tiden. Helgens KrF-landsmøte slo fast at de ønsker omkamp på flere verdisaker etter valget, blant annet vil de reversere den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Etter å ha fulgt med via web-tv på KrFs ekteskapsdebatt, skjønner jeg godt at flere i KrF har meldt seg ut av partiet pga måten KrF håndterer ekteskapslovsdebatten på. Heldigvis hadde vi noen få i KrF som advarte mot måten man stemplet homofile og lesbiske på under debatten. Peter Walseth og Knut Arild Hareide er gode eksempler på personer som tør si fra selv om det innebærer kommentarer fra de mest konservative i partiet.

Jeg syns det er ganske spesielt at en av toppkandidatene til KrF i Agder uttaler at hans hovedsak i valgkampen vil være kamp mot at personer som meg selv skal få lov til å gifte oss. Men jeg tror faktisk at mange i KrF gjør dette fordi de vil demme opp mot FrP. Da ofrer man gjerne toleranse og mangfold til fordel for å kunne ta tilbake noen FrP-velgere. Noen kunne vel påstå at KrFs krav om at barn skal ha en mor og en far blir at vi må innføre tvangsekteskap i Norge. De fleste barn i dag har ikke en mor og en far som er gift gjennom hele oppveksten sin. Jeg tør påstå at det fins både fedre og mødre som ikke er kvalifisert til å være gode foreldre (derfor har vi Barnevernet). Skulle man tatt det noen i KrF sier på fullt alvor så er kvalifikasjonen på gode foreldre at de er gifte heterofile. Punktum. Så enkelt er det heldigvis ikke. Og det vet de fleste i KrF. Men det er valgkamp, og da må jo man ha noen fiender..

Fremskrittspartiet gikk ut av byrådet i Bergen siden de vil blankpusse sitt bompenge-nei. FrPs byråder gikk av da de ikke klarte å bli enige om økt bompengeinnkreving for å finansiere det såkalte Bergensprogrammet. Dette programmet omfatter blant annet videre utbygging av bybanen i Bergen og flere nye veiløsninger. Byrådene som trakk seg, Liv Røssland og Øistein Christoffersen, sier at de som sentrale tillitsvalgte lojalt må følge landsmøtevedtaket i Frp fra i fjor om nei til bompenger.


FrP legger altså opp til en linje hvor de utelukker seg selv som et samarbeidsparti med andre partier, fordi de ikke er i stand til å inngå kompromisser med andre partier. Direktivene fra Oslo er er tydelige. Det er klart at dette kan gjøre Siv Jensen sin valgkampretorikk enklere, men det blir i alle fall ikke enklere å se for seg hva slags regjeringsalternativer som finnes på borgerlig side til høsten. Kaoset på borgelig side er større enn noen gang.

KrF og blasfemiparagrafen

Senterpartiet står og har alltid stått opp for ytringsfriheten. Vi bygger på åpenhet, folkestyre og fritt ordskifte. Det er grunnmuren i Senterpartiets verdisyn. Vi kan ikke leve med inntrykket av at vi vil innskrenke ytringsfriheten, derfor besluttet vi 3. februar å anbefale Stortinget å ikke jobbe videre med å utvide hatparagrafen i 2011, noe som ble varslet av Liv Signe på NRK1 onsdag morgen.

I sin blogg på KrF sine hjemmesider skriver Dagfinn Høybråten at han mener regjeringen har opptrådt prinsippløst og at “KrF har gang på gang tatt til ordet for en mer respektfull ytringskultur overfor folks tro. En debattform der man tråkker på det helligste og krenker det dypeste i andre menneskers integritet, viser egentlig bare mangel på reelle argumenter. Men disse hemninger og denne respekten må finnes i folket og samfunnet selv. Det kan man ikke slik jeg ser det tvinge gjennom ved lov og trussel om straff.”

Det interessante her synes jeg er at journalister i flere aviser lar KrF og Høybråten i så stor grad får slippe til i sin kritikk av Senterpartiet og regjeringens forhold til blasfemi, når han samtidig mener at vi skal beholde den gamle blasfemiparagrafen. Det at han sier at “Det kan man ikke slik jeg ser det tvinge gjennom ved lov og trussel om straff” henger ikke sammen med at han er for å beholde den eksisterende blasfemiparagrafen.

Samtidig er det slik at når vi nå lager en helt ny lov og en ny hatparagraf så er det ikke slik at det er mulig å beholde den gamle blasfemiparagrafen og samtidig si at denne skal ligge i dvale. Det blir som å vekke den til live for så og be den sove igjen, og hva er vitsen med å lage en ny lov dersom man samtidig sier at denne aldri skal brukes?

Jeg har sympati for at mange journalister i sin iver for prinsipper i forhold til ytringsfriheten har misforstått Senterpartiets agenda her. Det jeg ikke skjønner er at de lar Dagfinn Høybråten både få kritisere Senterpartiet for vårt fokus på blasfemivern og samtidig la ham slippe å forklare hvordan han samtidig skal resirkulere inn en blasfemiparagraf som han mener vi ikke skal ta i bruk.